Biologen

Natur & miljø rundt Drøbak

Drøbak ligger midt i krysningspunktet mellom en rik fjord og et fruktbart landskap. Frogn kommune har i alt 60 km strandlinje, og i fjorden ligger 43 små og store øyer og skjær. Både fjorden og natur- og kulturlandskapet rundt Drøbak er et eldorado for friluftsliv og naturopplevelse – bare en drøy halvtime unna landets hovedstad.

Mange får oppleve miljøet i Drøbaksundet, noen fra cruiseskipenes dekk.

Oslofjorden og Drøbaksundet

Rett ut for Drøbak, der Oslofjorden er på sitt trangeste, passerer hvert år om lag 5 500 små og store skip på vei til og fra Oslo med til sammen seks millioner tonn gods og 2,6 millioner passasjerer. Under fjordens bunn, rett under Storskjær og Småskjær, går den 7,2 km lange Oslofjordtunnelen der ca 5000 biler passerer hvert døgn. I tillegg kommer den store flåten av seilbåter og motorbåter som bruker Oslofjorden til fritid og opplevelse året rundt, mest i sommerhalvåret. Midt i denne travelheten i et av Norges tettest befolkede områder ligger fjorden som en uovertruffen kilde til fritid, rekreasjon og naturopplevelse. Alle kan nå glede seg over en ren fjord – vannkvaliteten er høy etter mange års opprydding i gamle utslipp fra husstander og industri.

Norges rikeste saltvannsmiljø

Det rike livet i Drøbaksundet frister til båe fisking og dykking. Foto: Andreas Trøite

Drøbaksundet er en av Sør-Norges mest ettertraktede fiskeplasser. Strømforholdene skaper en stor oppvelling av næringsstoffer, og den varierte havbunnen skaper de rette biotoper for tallrike arter av fisk og sjødyr. Dette merker du når du prøner fiskelykken! Men du kan også oppleve fjordens rikdom ved en tur i Drøbak Akvarium. 24 bassenger og akvarier viser det mangfoldige livet i fjorden. Med sine ca. 100 sjødyrarter er dette faktisk Norges rikeste saltvannsmiljø. Den grønne Drøbaks-kråkebollen (Strongylocentrotus droebachiensis) er den mest utbredte arten i nordiske farvann og har fått sitt navn fra farvannet utenfor Drøbak. Mange sportsdykkere finner spenning og opplevelse her.

Håøyas søndre del er vernet villmarksområde, uberørt av menneskelig aktivitet.

Håøya – ”den hellige øya”

Håøya er den største øya i indre Oslofjord (5,6 km²) og ligger rett nordvest for Oscarsborg Festning. Øya ligger i Frogn, men eies av Oslo kommune og er oppført som friluftsområde. Søndre delen av øya er fredet som barskogreservat med mange sjeldne plantearter. Øya har vært båndlagt til militære formål i generasjoner, og har derfor unngått bebyggelse og økonomiske aktiviteter. På øyas søndre topp ligger restene av noen store kanonbatterier, og en “kanonvei” slynger seg opp langs øyas østside. På øya trives også et rikt dyreliv, med elgen som øyas konge. Også Havørn har hekket i Håøyas meget spesielle vestvendte fjellformasjoner. Dette skjedde i 2008, det var første gang på 126 år at Havørn klarte å klekke ut eget avkom i denne delen av landet. Denne delen av Håøya er i dag totalfredet og underlagt ferdselsforbud. Miljøet kan derfor bare nytes som utsikt fra fjorden.

Midtre Håøya er leirsted med teltplass og er åpen for alle. Mer info og fine bilder fra Håøya finner du på www.oslooyene.no/haoya. Der er det også oversikt over alle øyene lenger innover i fjorden mot Oslo.

Charterfergen «Jacobine» passerer gjennom åpningen i jetéen.

Jetéen: Forsvarshistorie og marinbiologisk miljø

Håøya deler Oslofjordens løp i to. For å konsentrere Oscarsborg Festnings ildkraft i det østre fjordløpet, ble det i perioden 1875–1905 bygget en undersjøisk ”jeté” (fransk for undersjøisk steinmur) for å sperre av Vestfjorden for større fartøyer. Denne steinmuren ble bygget av straffanger, og ligger der fortsatt. Med sin rike undervanns flora og fauna er jetéen et yndet mål for dykking. Men OBS: Selv småbåter må passere jetéen i de to åpningene: Én helt inne ved Hurumsiden og én merket med bøyer rett syd for Ocarsborg Festning. Jetéen kan være skummel for uoppmerksomme båtførere i raske båter – særlig ved lavvann!

Bergholmen er til stor glede for båtfolket. Her feirer den yngre garde i Drøbak Båtforening Kaptein Sabeltanns skattkiste under høstfesten 2011.

Bergholmen – en frigitt perle

Bergholmen ligger i Vestfjorden sydvest for Håøya. Også denne holmen var del av Oscarsborg festning, men er frigitt til sivile formål. I dag holdes holmen i hevd med brygger og bygninger i samarbeid med Drøbak Båtforening (nord) og Vindfangeren Båtforening (syd). Holmen er en populær havn for besøkende i båt og er åpen for alle. En flokk geiter holder vegetasjonen i sjakk i sommerhalvåret, og er satt ut i samarbeid med Universitetet for Miljø- og Biofag (UMB) i Ås.

Fritidsfiske utenfor Drøbak. Måkene venter på at Ski Havfiskeklubb på fiskeskøyta «Kvelding» skal sløye fangsten.
Sprellfersk, nyskivet torsk og en stor havabbor. Vinterfisket i Drøbaksundet gir mange gode fangster.

Båtliv og fiske

Det er fri ferdsel i Oslofjorden for fritidsbåter. Området rundt Drøbak gir rike muligheter for fiske fra land: På strendene, fra brygger og fra moloene. Fra svaberg rundt Drøbak er det tatt torsk på opptil 10 kilo, skal vi dømme etter alle fiskeskrønene. Det gir spennende muligheter for alle tilreisende med fiskestang, og det er fritt fiske med stang og snøre året rundt.

Av de vanligste fiskeslagene du kan vente å få på kroken i fjorden rundt Drøbak, nevnes: Sei, torsk, lyr, lange, kolje, hvitting, kolmule, lysing, bergnebb, blåstål, knurr, makrell, horngjel, sild, havabbor, sjøørrett, laks, rødspette, sjøtunge, skrubbe, hummertunge, smørflyndre (og annen ”flatfisk”). Skater og en rekke mindre haiarter er også vanlige. For mer kunnskap om fiskearter, se: www.fiskipedia.no

Fritidsfiske med garn er regulert i Norge. Se: www.fiskeridir.no

Rikt artsmangfold: I Akvariet i Drøbak finner vi denne store hummeren, som er fanget i Drøbaksundet.

Hummerfisket er også rikt i Drøbaksundet, men er bare lovlig i perioden 1. oktober – 31. november. Fangst av skalldyr er strengt regulert i Norge for å ta vare på bestandene. Info: www.fiskeridir.no/fritidsfiske

Det er flere typer krabbe å få i Drøbaksundet. Krabbe kan fanges og spises uten restriksjoner året rundt.

Det drives mye havfiske fra fiskeskøyte i Drøbaksundet. Er du interessert, ta kontakt med: www.skihavfiskeklubb.org

Billigere og bedre delikatesse enn ferske blåskjell finnes ikke.

Gratis delikatesser

Blåskjell som vokser på svaberg og på steder med friskt vann og mye strøm er en delikatesse som kan være lett å høste. Her er det bare å forsyne seg, enten du har egen båt eller ferdes på svabergene langs land. Men husk at blåskjell er naturlig giftige på grunn av algevekst i deler av sesongen. Sjekk derfor blåskjellvarselet før du høster og spiser: www.matportalen.no/verktoy/blaskjellvarsel

Tilberedning av Blåskjell à lá Drøbak

For tilreisende fra inn- og utland gir vi hurtigråd om tilberedning: Fres litt løk, hvitløk og olivenolje i en stor kjele. Putt skjellene i gryta sammen med ca 1 dl. tørr hvitvin (skjellene inneholder en del saltvann som renner ut når skjellene åpner seg under damping). Litt frisk basilikum eller dill setter en ekstra spiss på smaken, men er ikke nødvendig. Sett på lokket og la skjellene dampe i ro og mak i 5–10 minutter eller til de åpner seg. Rør rundt, så alle blir godt gjennomvarmet. Spis rett fra gryta ”naturell” eller hell over fløte og få verdens heftigste suppe. Spis alt du orker, bli naturlig mett i Drøbak!

Stadig fler opplever Drøbaksundet og Indre Oslofjord med kajakk – sommer som vinter.

Med kajakk på fjorden

Et økende antall padlere setter nå sitt preg på fjorden – sommer som vinter. Fredelig og miljøvennlig. I nærkontakt med sjøen glir padlerne rundt i Drøbaksundet, Vestfjorden, Hallangspollen, Sandspollen og alle de andre spennende ”innsmettene” i fjorden. Les mer om kajakkpadling på www.drobakkajakk.no

”Biologen” – Universitetets marinbiologiske stasjon

Historisk bilde av «Biologen» fra ca. år 1900.

ligger rett ved Småbåthavna i Drøbak. Denne forskningsstasjonen ble etablert allerede i 1894, og ble bygget av prefabrikerte elementer fra Strømmen Trævarefabrik. Denne laftede bygningen er i dag et landemerke (eller skal vi si ”sjømerke”) ved innseilingen til Drøbak Havn. En av hovedpersonene bak opprettelsen av stasjonen var ingen ringere enn Fridtjof Nansen, som tok sin doktorgrad ved Bergens Museum med en studie av nervesystemets oppbygning hos enkle virveldyr, blant annet slimål!

Tollboden er i dag i bruk til marin forskning.

Siden tidlig på 1960-tallet har UiO sin marinbiologiske stasjon i Drøbak, i tillegg til «Biologen» i båthavna, også omfattet «Tollboden» ved det gamle fergeleiet i Drøbak. Tollboden er fra ca. 1857 og er forskningsstasjonens internat for gjesteforskere samt stasjonens kurs- og konferansesenter. I nærmere 50 år har forskningsstasjonen ved Tollboden samt Biologen administrert og gjennomført feltkurs i marinbiologi for skoler i nærfylkene samt for en rekke høyskoler og universitet i Norge og utlandet. Denne utadrettede kursvirksomheten er en sentral og prioritert del av aktivitetene ved stasjonen. I tillegg til de formelle kurs- og forskningsaktiviteter har stasjonen en betydelig besøksaktivitet der nærmere 3000 personer er innom de nylig vernede kulturminnene «Biologen» og «Tollboden» årlig. Alle er hjertelig velkommen til UiO sin forskningsstasjon i Drøbak, og avtaler kan inngås ved direkte kontakt med stasjonen.

Drøbak Akvarium

Akvariet drives av en privat stiftelse og mottar hvert år nær 100 000 skoleelever i alle aldre på ekskursjon for å studere livet i Oslofjorden. Akvariet er den mest besøkte miljøattraksjon i hele Akershus Fylke. Miljøinteressen er på topp!

Storskjær midt i Drøbaksundet fotografert tidlig om våren. Skjæret er ett av flere hekkesteder for tjeld, gås, måke, ender, ærfugl og flere andre sjøfugler. I hekketida skal vi ikke gå i land!



Fuglelivet i Oslofjorden

Fiskemåke med dagens fangst. Foto: Andreas Trøite.

På øyer og skjær hekker sjøfugl som måker, terner, tjeld, ærfugl, ender og gjess. I småbåthavna i Drøbak har et svanepar fast adresse. En stor koloni skarv har holdt til i Drøbaksundet de senere årene, og hegre har vært å se langs strendene. Sjøfuglene er under press rundt hele norskekysten, og viser store svingninger i bestandene. Vær derfor varsom og la fuglene i fred – nyt dem på avstand. På Småskjær og Storskjær i Drøbaksundet er det forbudt å gå i land for at fuglene skal få hekke og leve i fred.

Stokkender koser seg i vårsola. Foto: Andreas Trøite.

Livet på stranda

Det er fri ferdsel langs strandsonen i Norge. Riktignok er det hindringer på grunn av gammel bebyggelse, men i prinsippet kan du rusle til fots langs stranda og kysten der det er fysisk mulig. I Drøbak er det flere fine strender: Skiphellebukta, Elleskjær, Torkildstranda, Nordstranda, Parrstranda – og Badeparken med sitt gamle badehus og stupetårn. Badevannet er rent og fint, med temperaturer opp til 22 grader om sommeren.

Kulturlandskap

Follo Museum er verdt et besøk!

Fra Drøbak stiger lendet bratt før det jevner seg ut på det store raet fra istiden østover i Frogn, som glir inn i det større Follo-landskapet. Her har det rike jordsmonnet gitt grobunn for dyrehold og jordbruk helt siden eldre jernalder. Navnet Frogn skriver seg fra det gammelnorske ordet ”fraun” som betyr ”fruktbar jord”. Landskapet gir en flott opplevelse enten du ferdes til fots, på sykkel, på MC eller i bil.

Follo Museum er regionsmuseum for Follo og ligger på Seiersten ca. 2 km øst for Drøbak. Her kan du oppleve historie og kultur rundt det historiske landbruket, her er museumsbutikk og kafé. Les mer på www.follomuseum.no

Skigleder hører med i Drøbak! Klipp fra en film laget av Frognmarkas Venner.

Skog og mark

Skogens konge trives i Frogn. Foto: Andreas Trøite.

I Norge er det fri ferdsel også i skog og mark. På dyrket mark skal vi ikke ferdes i perioden april/mai – oktober. Men ellers kan du nyte naturen i utmarka alt du ønsker. Frognmarka byr på godt skiterreng og fine løyper om vinteren, og gode fotturer resten av året. Her kan du kose deg med markblomster, soppsanking og bærplukking.

Ekornet er et kjært syn i skogens mangfold i Frogn. Foto: Andreas Trøite.

Dyrelivet er rikt. Skogens konge elgen er stadig å se, og flokker med rådyr kan du støte på helt ned i hager og bebyggelse i Drøbak. Her kommer du lett over ekorn, grevling og rev, og skogen gir også ly for gaupe. Det rike fuglelivet i skogen og utmarka byr på flere sjeldne arter som trekker ornitologer hit på speiding. Mer info om turer i skog og mark: www.frognmarka.no

Rett over fjorden for Drøbak ligger Hurum, en landtunge mellom Oslofjorden og Drammen. Et ”glemt” område med villmark og kyst som gir uante muligheter for den friluftsinteresserte. Dette beriker ditt besøk i Drøbak!

Mer info: www.visithurum.no

Natur med kultur

Skiløpere på jordene rundt Drøbak. I Frogn har vi naturgleden rett utenfor husdøra! Foto: Tore Lundby.

Alle miljø- og naturherlighetene vi har nevnt gir rekreasjon og opplevelse til en stor lokal befolkning – og vi ønsker tilreisende fra alle verdens kanter velkommen. Men vis hensyn – både til medmennesker og miljø:

• Etterlat strand og skog slik du selv vil oppleve dem, rene og ryddige.

• Ikke kast sigarettsneiper på stranda eller i marka.

• Hold bikkja i band!

• Slipp ut småfisken så den kan bli stor.

• Det er ikke tøft å tjuvtømme teiner og ruser.

• Husk 5 knops fartsgrense inntil 200 meter fra land.

• Ta hensyn til sjøens ”myke trafikanter” i kajakker og småbåter.

• Respektér fuglereservater og ferdselsfrie naturområder.

• Ta hensyn til syklister og fotgjengere langs de gamle og smale veiene i Frogn.

• Vær varsom med åpen ild i utmark – vi respekt for bålforbud.

Nyttige håndbøker for den natur- og miljøinteresserte:

Oslofjordens friluftsguide 1–3

Glimrende illustrert guide til hele indre Oslofjord,  samt ytre Oslofjords øst- og vestside. Inneholder kart, turforslag og faktainformasjon. Bind 1 har en bred presentasjon av Drøbak-området. Anbefales! Redigert av Oslofjordens Friluftsråd.

• Ca. kr 289,– • Fås kjøpt i bokhandelen eller fra www.gaidaros.no

Nyt miljøet i Drøbak og Frogn!